Ja, det er bønn i ansiktet

Ja, det er bønn i vannet som renner

To øyne som sier rør ved meg, lepper som bevrer og ber om å åpnes, bryst som har drømt om tyktflytende melk, hud som er helt alene.

Om kroppen er et dyr, eller noe annet

Om kroppen kan noe, få det til å skje

La kroppene vendes mot hverandre, heller enn å ligge blinde i en omfavnelse

Ja, selvfølgelig, kalles det savn

Åpenbart, som to krumme hender

Den er så banal og naken, en sammensvergelse

Du legger dyna rundt noe som ikke fryser

Det ene øyet ditt er lukka, du sier du får vondt i hodet av å fokusere så nærme