SER LYST PÅ DET: Kinas president Xi Jinping (fra venstre), Russlands president Vladimir Putin og Indias statsminister Narendra Modi avbildet på en middag for statsledere under Brics-møtet i Kazan. FOTO: Alexander Kryazhev, AP/NTB
På tirsdag sa EU-parlamentet ja til å finansiere Ukrainas forsvar mot Russland med ytterligere 35 milliarder euro. Pengene skal komme fra avkastningen på rundt 320 milliarder dollar i russiske valutareserver, som Vesten frøs etter invasjonen av Ukraina.
Nyheten kom samme dag som Russlands president Vladimir Putin tok imot statsledere fra de ni Brics-landene i den russiske byen Kazan. Øverst på møteagendaen står nettopp tiltak for å beskytte seg mot den Vesten-dominerte finansordenen, som gjør EUs frysning av russiske eiendeler mulig.
Da deltakerne landet i Kazan, var det vestlige hegemoniet over finansordenen til å ta og føle på: statslederne ble bedt om å ta med rikelig med kontanter, da internasjonal kortbetaling ikke lenger fungerer i Russland.
– Alle øyne er nå på diskusjoner om et betalingssystem, som Brics-økonomiene har pekt ut som den øverste prioriteten på agendalista, sier Yaroslav Lissovik til Klassekampen.
Han er tidligere sjeføkonom i Deutsche Bank og rådgiver i Det internasjonale pengefondet og leder nå konsulentfirmaet Brics+ Analytics.
Lissovik tror det er brei enighet blant medlemslandene og forventer at møtets sluttdokument vil etterlyse at det tekniske arbeidet blir ferdigstilt.
Et samlet ønske
Selv om Brics-gruppa er en sammensatt gjeng med ulike ideologier og geopolitiske forutsetninger, er de enstemmige i ønsket om en mer «rettferdig» finansorden.
Både multilaterale banker, handelsvaluta og betalingssystemer domineres i dag av Vest-Europa og USA.
Den amerikanske dollaren og euroen dominerer Brics-landenes handel med utlandet. Det gjør landene avhengige av EU og USAs betalingssystemer – Swift og Target2.
Russland og Iran har fått sin tilgang til disse betalingssystemene begrenset som følge av avgjørelser i EU og USA.
«Vesten var det eneste reelle alternativet i lang tid. Nå har det endret seg.»
— Yaroslav Lissovik, leder i Brics+ Analytics
Andre Brics-land frykter samme behandling og ser derfor tiltakene på møteagendaen som en forsikring for framtida.
Utfordrer ikke dollaren
Putin sier at møtet markerer starten på en ny multipolar verdensorden.
Lissovik vil likevel slå tilbake mot dem som sier at Brics ønsker å forkaste dollarens dominans i verdenshandelen.
– Det er ikke noe appetitt for å redusere avhengigheten av dollaren, sier han.
Lissovik tror at mange av Brics-landene har interesse av å beholde dollarens dominans. En potensiell Brics-valuta og nye betalingssystemer er heller et forsøk på å skape flere muligheter.
– Brics er ikke ute etter å erstatte. Vesten var det eneste reelle alternativet i lang tid. Nå har det endret seg, sier Lissovik.
– Vi har hørt om et nytt betalingssystem lenge. Er det egentlig noe framgang?
– Det går treigt. Det mest realistiske forslaget nå er å lage en bru som kan knytte de digitale sentralbankpengene til Brics-landene sammen med hverandre, sier han og minner om at forslaget fortsatt er i startfasen.
Det er bevis for at det er nordkoreanske soldater i Russland, men det er uklart hva de gjør der, sa USAs forsvarsminister Lloyd Austin i går. Ifølge sørkoreansk etterretning planlegger Russland å bruke dem i Ukraina-krigen. Kreml benekter påstandene. KP
Urfolk i sentrum under COP16
Denne uka og neste samles verdensledere på naturtoppmøtet COP16 i Cali, Colombia. De skal sikre at FN-målene for natur, vedtatt i 2022, nås innen 2030. En rapport fra 2019 konkluderer med at én million arter står i fare for å utryddes i løpet av få tiår.
– Planeten har ingen tid å miste, sa Colombias miljøminister Susana Muhamad da hun åpnet toppmøtet.
Skogens vokter: Urfolksrepresentant Gentil Creta fra Brasil før åpningsseremonien av COP16. FOTO: FERNANDO VERGARA, AP/NTB
Regnskogfondet er blant rundt 12.000 deltakere. På nettsida si kommer de med tre budskap til COP: beskytt regnskoger, anerkjenn urfolk som regnskogens voktere og deres rettigheter og øk finansieringen til naturen. De påpeker at verdens land er forpliktet til å gi 30 millioner dollar årlig i naturbistand innen 2030: «Ved at alle OECD-landene som deltar i avtalen bevilger 0,1 prosent av brutto nasjonalinntekt til dette, når vi målet.»
Urfolk er nevnt hele 18 ganger i målet om å stanse tap av biologisk mangfold. Anerkjennelsen er en stor seier, men mange urfolkssamfunn venter på å se hva det betyr i praksis. ES
Trump raser mot britiske Labour
Trump-kampanjen la ikke fingrene imellom natt til onsdag. Med henvisninger til den amerikanske revolusjonen, og med en feilstavelse av ordet «Storbritannia», anklager Trump-teamet det britiske Labour-partiet for valginnblanding i USA.
«Ytre venstre-partiet Labour har inspirert Kamalas farlige liberale politikk og retorikk», står det på Trumps nettside, sammen med kunngjøringen om at de har sendt en offisiell klage til den føderale valgkommisjonen.
Anklagen fra teamet til den republikanske presidentkandidaten Donald Trump kommer etter at noen av Labours partimedlemmer reiste til USA for å bidra i valgkampen til Demokratenes Kamala Harris.
Til The Guardian sier statsminister og Labours partileder Keir Starmer at de frivillige bidro på eget initiativ.
Det har vært møter mellom Labour-folk og valgkampteamet til Harris, ifølge Washington Post. Men så lenge utenlandske frivillige ikke få betalt eller dirigerer valgkampen, er det ikke ulovlig. KP
Analyse
Hvorfor trapper Israel likevel opp krigen både i Gaza og Libanon?
Hamas er beseiret, og Hizbollah ligger nede for telling etter likvideringene av Yahya Sinwar og Hassan Nasrallah.
Vil ha landet: Mandag danset israelske demonstranter i ved grensa til Gazastripa i Sør-Israel med krav om annektering av stripa. «Gazastripa er en del av Israel», sa sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir i en tale til de frammøtte. FOTO: Tsafrir Abayov, AP/NTB
«Alle på Gazastripa skal sulte (...). Og sultne mennesker vil lede et kupp [mot Hamas-lederen Yahya Sinwar]. Det er det eneste som skremmer ham».
Det sa den pensjonerte israelske generalmajoren Giora Eiland da han la fram «Generalenes plan» for den israelske nasjonalforsamlingen Knesset i desember. Det er en plan som går ut på å forsegle Nord-Gaza og sulte ut de som ikke flykter eller overgir seg.
Forrige uke ble Sinwar likvidert, og Israel skulle ikke lenger ha behov for å framprovosere et kupp mot ham. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa imidlertid at krigen vil fortsette. Israelske menneskerettighetsorganisasjoner har advart om at Generalenes plan allerede er iverksatt.
Også i Libanon har bombingen bare økt, til tross for at store deler av Hizbollah-ledelsen er drept. Israel har allerede jevnet minst 24 landsbyer med jorda langs grensa til Israel, viser satellittbilder som The New York Times har verifisert og bekreftet.
Israel har beseiret Hamas, og Hizbollah ligger nede for telling. Hvorfor trapper Israel likevel opp krigen både mot Gazastripa og i Libanon?
Svaret kan ligge i to ord: USA og Iran.
Territoriell makt
En av årsakene kan være at Israel ønsker å skape en ny geopolitisk realitet på bakken før det amerikanske presidentvalget.
Nord-Gaza skal helst tømmes for palestinere, og Israel skal sikre seg full militær kontroll på bakken, ifølge Generalenes plan. Med andre ord en okkupasjon av området.
Kilder forteller avisa Axios at Israel også har lagt fram sine krav for en våpenhvile i Libanon. De krever blant annet at det israelske militæret (IDF) skal få være aktivt til stede sør i Libanon, altså en okkupasjon av libanesiske områder, og at Israel skal kunne operere fritt i libanesisk luftrom.
Det haster for Israel å hale dette i land før valget i USA neste måned. Kamala Harris har sagt hun vil følge USAs president Joe Bidens linje, men en israelsk okkupasjon på bakken vil gi Netanyahu et annet utgangspunkt overfor Harris.
Da vil Israel kunne bruke den samme uthalingsstrategien som har gjort det mulig å fortsette okkupasjonen av Vestbredden i 57 år med full støtte fra USA.
Netanyahu håper Donald Trump vinner det amerikanske valget. Som president anerkjente han i 2017 Israels annektering av Israel-okkuperte Øst-Jerusalem og de syriske Golanhøydene – stikk i strid med folkeretten.
I en tale tidligere i år sa Trump at Israel er «a tiny little country» omringet av – ikke andre land – men av «gigantiske landområder». «Vi må se om vi kan gjøre dette landet litt større», sa Trump.
Om Trump blir president, vil Netanyahu kunne be Trump holde det løftet. Høyreekstreme ministre i den israelske regjeringen sa seinest mandag at Gazastripa er en del av Israel.
Lekket angrepsplan
En annen årsak til at krigen fortsetter, kan være at Israel forbereder et større angrep på Iran.
Forrige uke ble det lekket hemmelige amerikanske dokumenter om Israels planer og USAs vurdering av disse. Dokumentene bekrefter at USA er Israels partner i et angrep. Det er helt i tråd med at Biden etter Irans angrep mot Israel – som var et svar på likvideringen av lederne for Hamas og Hizbollah – sa at USA og Israel sammen koordinerer et svar mot Iran.
«Det er ingen tegn til at Israel har tenkt å bruke atomvåpen», står det i et av dokumentene. Det tyder på at Israel har atomvåpen, selv om de aldri har innrømmet det.
Iran på sin side frykter israelske angrep mot atomanlegg i landet. Israel har lenge ønsket å kvitte seg med Irans atomprogram.
«Israel kommer til å straffe Iran hardt. Jeg tror de vil angripe atomkraftverk også», sa den tidligere lederen for den britiske etterretningstjenesten M16 Sir Richard Dearlove nylig til Times Radio.
«Vi må se om vi kan gjøre dette landet litt større.»
— Donald Trump
Uansett omfang ønsker Israel at Iran-tilknyttede Hizbollah elimineres, for at de ikke lenger skal kunne avskrekke et direkte angrep på Iran.
Bringer fiender sammen?
Men den israelske strategien kan slå tilbake på dem selv. Golfstatenes frykt for Irans sjiamuslimske ekspansjon i regionen, gjennom grupper som Hizbollah og houthiene, har lenge gjort Iran til en større fiende for dem enn Israel.
Nå kan vinden være i ferd med å snu.
Før 7. oktober 2023 nærmet Israel og Saudi-Arabia seg en normaliseringsavtale, uten å nevne en palestinsk stat. Emiratene, Bahrain, Marokko og Sudan hadde allerede inngått slike avtaler.
Saudi-Arabia har nå gått tilbake til kravet om en palestinsk stat, som betingelse for en normalisering med Israel.
Israel mener de er omringet av fiendtlige arabiske stater som ønsker å utslette landet. Men faktum er at arabiske stater allerede i 2002 fremmet det såkalte Arabiske Initiativet.
Der forpliktet de til seg til å anerkjenne Israel og normalisere forholdet til Tel Aviv, dersom en palestinsk stat ble opprettet innenfor 1967-grensene. Initiativet anerkjente dermed palestinske områder okkupert av Israel i 1948, som israelske.
Israels aggressive krigføring i Gaza har opprørt Saudi-Arabia og kan ha ført dem og andre arabiske land nærmere Iran. Ikke fordi de ønsker, men fordi arabiske statslederes tillit til USA og den internasjonale ordenen er borte – og flere frykter de kan være neste offer for Israels brutale krigsmaskin.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi besøkte tidligere denne måneden Saudi-Arabia, Qatar, Oman, Jordan, Tyrkia og Egypt.
Et samlende ikon?
I flere tiår har arabiske land vært internt splittet mellom islamister og ikke-islamister. Det har Israel tjent på.
Den ideologiske uenigheten er der ennå. Men måten Sinwar ble drept på, kan gjøre ham til et samlende ikon, slik han allerede er blitt for mange på Gazastripa.
Det har vært sinte stemmer mot Sinwar også der, som har anklaget ham for å ha påført dem Israels vrede på et helt nytt nivå.
Sinwars død og videoen av hans siste minutter ser ut til å endre på dette. Fredag tikket det inn en Whatsapp-melding fra en av mine kilder på Gazastripa: «Sinwar skjulte seg ikke i en tunnel omringet av gislene som skjold, slik Israel sa. Han kjempet ved fronten til det siste».
