Britiske High Vis har hypen, om ikke helt egenarten.

Stadig synligere

AnmeldelseArvid Skancke-Knutsen18. oktober

HIGH VIS: Hvis Oasis var hardcore. Foto: Brage Pederson

High Vis

Guided Tour

Album

Dais/Playground

High Vis betyr «high visibility» – stor synlighet. Og det begynner de saktens å få, disse britiske musikerne. De har inntatt scenen på Glastonbury og Reading, og har turnert med hell i USA. Undertegnede så dem gjøre en intens og energisk konsert på Øyafestivalen i fjor, der vokalist Graham Sayle fortalte om sine psykiske problemer gjennom årenes løp – og oppfordret oss til å være åpne rundt mental helse. Han er ingen ungsau, men en 37-åring med en nokså fersk ADHD-diagnose. Og det er vel noe hyperaktivt over musikken til High Vis også.

Formidler gammel tradisjon med grunnleggende finfølelse.

Uld i munn

AnmeldelseCharlotte Myrbråten18. oktober

Uld

Fra en annen virkelighet

Ep

Uld

Uld er en ung trio fra Oslo der lydbildet er bygd opp av vokal, trekkspill og piano. «Jentetrio» kaller de seg på Instagram - bare å arrangere en debatt, Ballade! Selv om de har gitt ut lite musikk, er det likevel stor interesse rundt bandet – som allerede kan vise til bookinger i fremtiden, oppvarmingsjobb for Mari Boine, utsolgte konserter og hardcore fans.

Justin Vernon har hatt det bedre.

Mørk materie

AnmeldelseEirik Blegeberg18. oktober

Bon Iver

Sable

Ep

Jagjaguwar/Playground

Fem år etter forrige Bon Iver-album har Justin Vernon bare tre nye låter å vise verden. Og der ligger også noe av problemet med snaue «Sable» – tolv minutter der Vernon beveger seg fra det ene mørke rommet til neste, plaget av en gnagende, selvdestruktiv følelse.