Skjørhet og tyngde
Jones ømme saksofonspill preger atter en utgivelse.


Darius Jones
Legend of e’Boi (The Hypervigilant Eye)
Album
AUM Fidelity
Altsaksofonisten Darius Jones sine to første utgivelser under eget navn, de glimrende trioalbumene «Man’ish Boy (A Raw & Beautiful Thing)» fra 2009 og «Big Gurl (Smell My Dream» fra 2011, viste to litt ulike sider av et gryende kunstnerskap. Det hadde røtter i blant annet 60-tallets nybrottsjazz, men var farget av mye annet, og låt ulikt det meste som kom ut på samme tid. Mens førstnevnte album er røft og har en blues-artet ballast, er sistnevntes seige frifunk et av de tyngste – på flere måter – jazzalbumene i nyere tid.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent