1. Hvilken dyreart regnes som den nest mest intelligente?
2. Hvilken hunderase regnes for den mest intelligente?
3. Hva kommer ordet «intelligens» av?
4. Hvem er kjent for sin teori om «mange intelligenser» (8 + evt. 2)
5. Hva er «Flynn-effekten»?
Svar:
1. Sjimpanser (i konkurranse med sine slektninger bonoboene). 2. Border collie. 3. Latin intelligere, «forstå». 4. Howard Gardner (psykologiprofessor, Harvard). 5. At IQ-testene i lang tid viste en jevn økning i de fleste industrialiserte land.
Språk
Hvordankan viskilleordene frahverandre?
I vanlig muntlig tale flyter ordene sammen, så forskerne har lurt på hvordan vi så lett klarer å skille de enkelte ordene fra hverandre. Nå har tyske og franske forskere i fellesskap funnet ut at lengden på konsonantene i begynnelsen av ordene er en viktig markør. De er i snitt 13 millisekunder lenger enn de konsonantene som kommer inne i ordene. Og det er altså nok for oss til å oppfatte at her kommer et nytt ord. (Men hva med ordene som begynner med vokaler?) (Nature)
Evolusjon
Da maur ble «bønder»
Det er ikke bare mennesker som driver «landbruk». Også maur gjør det, ved å dyrke sopp. Og nå har forskere fra Smithsonian-museet ved hjelp av gen-analyser funnet ut når de begynte med det: Det skjedde etter den store masseødeleggelsen for 66 millioner år siden, da en asteroide tok knekken på store deler av dyrelivet. Men dette skapte ideelle forhold for sopp, som maur da begynte dra nytte av. (Science)
Midtøsten
Harris: Iran er fiende nr. én
I jakta på makta i USA overdriver Kamala Harris trusselen fra Iran, sier Midtøsten-forsker.
HVOR SKAL HUN? Kamala Harris hevder at Iran er USAs farligste fiende. Israel forsøker nå å trekke USA med i en storkrig med iranerne, mener eksperter. FOTO: Evelyn Hockstein, AP/NTB
Da Kamala Harris denne uka ble spurt om hvilket land som er USAs største fiende, nølte hun ikke: «Iran», svarte Demokraten som håper å beseire Donald Trump i USAs presidentvalg i november. Harris sa at «Iran har amerikansk blod på hendene» og trakk også fram angrepet på Israel forrige uke.
– Vi må sørge for at Iran aldri oppnår evnen til å bli en atommakt. Det er en av mine høyeste prioriteringer, sa Harris.
Eirik Kvindesland er Midtøsten-historiker fra universitetet i Oxford og jobber for tida med en bok om forholdet mellom Israel og Iran. Han mener Harris overdriver trusselen fra Iran og ser uttalelsen som et valgkamp-stunt som skal gjøre det vanskeligere for Trump å framstille henne som «svak» når det gjelder Iran.
– Men Iran er ikke den trusselfaktoren Harris snakker om. Og nå er iranerne svekket og ønsker forhandlinger, sier Kvindesland.
Tror ikke Iran ønsker krig
Det iranske rakettangrepet Harris refererer til, var Irans svar på Israels likvidering av Hamas-lederen Ismail Haniyeh i Teheran i sommer og på drapet på Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og en iransk general i Beirut for snart to uker siden.
Irans svar – et rakettangrep mot militære installasjoner i Israel, som ikke tok livet av en eneste israeler – blir av flere analytikere Klassekampen har snakket med sett på som et forsøk på å unngå videre eskalering.
– Iran skjønner at Israel – som sier de vil justere maktbalansen i Midtøsten – er på offensiven nå, og at Israel har USAs tillatelse til dette. Og da ser Iran antakelig seg mer tjent med å satse på forhandlinger, sier Kvindesland.
Også Sayed Shalaby, Egypts tidligere ambassadør i Oslo og leder for tenketanken Egyptian Council for Foreign Affairs (ECFA), mener Iran egentlig forsøker å deeskalere situasjonen.
– Jeg forstår angrepet som en deeskalering. Iran angrep bare militære mål, selv om de kunne ha angrepet infrastruktur og befolkningstette områder. Iran har lenge sagt de ikke ønsker en åpen krig, og mye tyder på at det stemmer, sier Shalaby.
Hva ønsker USA?
Alle venter nå på hvordan Israel vil svare på Irans rakettangrep. Ifølge Wall Street Journal skal Biden-administrasjonen være frustrert over at Israel ikke vil dele sine planer for et hevnangrep.
Tidligere denne uka skrev Jerusalem Post at USA har lovet Israel «kompensasjon» dersom israelerne ikke angriper Iran på en måte som kan eskalere konflikten ytterligere.
Samtidig skriver NBC at USA vurderer å støtte Israel i det som omtales som «veldig begrensede angrep» inne i Iran.
Shalaby mener Netanyahu ønsker å dra USA inn i en krig med Iran, for å kvitte seg med fienden «en gang for alle». Han tror imidlertid ikke USA ønsker å risikere en regional storkrig.
– Samtidig har USAs respons på Israels krig mot Libanon vært at de har bedt om at invasjonen skal være begrenset. Israel har vist at de ikke bryr seg om hva deres allierte mener. Da USA endelig ba om våpenhvile, har Israel ignorert kravet, sier han.
En annen tolkning, som er utbredt i Midtøsten, er imidlertid at amerikanerne – gjennom sin støtte til Israel – tvert imot er med på å drive fram Israels kriger.
Kvindesland sier at dette er spekulasjoner og at det er vanskelig å se noen strategisk tankegang i USAs handlingsmønster.
– Men når USA ser at Israel knuser Hizbollah og svekker Irans innflytelse i Midtøsten, så rimer jo det med USAs egne interesser. Så man kan si at Israel på en måte gjør en jobb USA uansett ønsker at skal skje, sier Midtøsten-forskeren.
Vil ha våpenhvile
Israel har de siste dagene trappet opp bombeangrepene både på Gazastripa og i Libanon. Mandag kom statsminister Benjamin Netanyahu med en oppfordring til libaneserne om å «fri landet fra Hizbollah». Hvis ikke, advarte han, vil de stå overfor «den samme ødeleggelsen og lidelsen som den vi ser på Gaza».
«Iran har amerikansk blod på hendene.»
— Kamala Harris, presidentkandidat
Tirsdag bombet også Israel en bygning i den syriske hovedstaden Damaskus. Ifølge Israel skal angrepet ha skjedd under et møte mellom Hizbollah og Iran, melder The Jerusalem Post.
Hizbollah har helt siden de begynte å angripe Nord-Israel sagt at angrepene vil stanse i det øyeblikket Gazakrigen slutter.
I en tv-tale tirsdag sa Naim Qassem, nestlederen i Hizbollah, at Hizbollah fortsatt støtter Hamas og Gaza, men sa samtidig at han støttet et forslag om våpenhvile fremmet av lederen for den libanesiske nasjonalforsamlingen, Nabih Berri.
Sayed Shalaby mener at dette kan være «en taktisk retrett» fra Hizbollah. Han tror Hizbollahs antydning om at våpenhvile med Libanon ikke lenger knyttes til en slutt på Gaza-krigen neppe skjer uten en koordinering med Iran. Samtidig mener Shalaby at Israel er klar over at krigen med Hizbollah vil være kostbar.
– Hizbollah har vist at de fortsatt kan angripe Israel på tross av Israels massive bombing av Libanon, sier han.
Kvindesland sier at Hizbollah er veldig viktig for Irans strategi i Midtøsten, men at militsen er kraftig svekket. Han tror det bidrar til at Iran nå er mer interessert i forhandlinger. Han peker på at iranerne nå snakker med både USA selv og en rekke av USAs allierte.
– Når Hizbollah er svekket, så er Iran på defensiven, sier han.
Mer moderat linje
Kvindesland mener Irans prioritet er å ha kontroll på eget territorium og et nettverk av ikke-statlige aktører, «med alle de negative konsekvensene dette har for landene det skjer i». Samtidig peker forskeren på at Iran ser både USA og Israel som alvorlige trusler.
– Uansett hva vi mener om regimet i Iran, så må vi forstå at Israels voksende militære tilstedeværelse og amerikanske militærbaser tett på Irans grenser oppleves som truende, sier Kvindesland.
– Øker Kamala Harris sitt utspill sjansen for krig mellom USA og Iran?
– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror alle i Midtøsten skjønner at dette handler om valgkamp i USA, og at risikofaktorene ligger i regionen.
