Jeg har vært medlem av partiet SV fra starten, som det selvsagte partivalget for et grunnleggende engasjement mot imperialisme og for en solidarisk verden. Det var tidligere også selve grunnlaget for den politikken vi utviklet på nasjonalt nivå. Jeg har tatt det for gitt at dagens kombinerte SV-prioritering av sosial rettferd og klima og miljø tok utgangspunkt i de globale kreftene som må bekjempes for å oppnå dette. I min levetid har verden aldri sett så ille ut som nå. En burde jo da regne med at de eksistensielle globale utfordringene skulle stå i sentrum når dette partiet vedtar et nytt partiprogram og nominerer Stortingskandidater.