Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Angrepet mot Israel 7. oktober i fjor vekket den jødiske historiens demoner til live.

Gjensyn med Israel

Israel og palestinaGöran Rosenberg

Med våpen i hånd: Det hersker ingen tvil om at Jerusalem er en by der ett folk har befestet sitt herredømme over et annet, skriver forfatteren. Her en væpnet israelsk mann i Jerusalem. Foto: RONALDO SCHEMIDT, NTB / AFP

Mitt gjensyn med Israel var planlagt før 7. oktober 2023, i likhet med gjenutgivelsen av min bok «Det förlorade landet». Allerede før den datoen fantes det gode grunner for begge. Den 29. desember 2022 hadde Israel fått en regjering hvis uttalte hensikt var å kvitte seg med de siste restene av demokrati i Israel, hvilket i sin tur hadde forårsaket de største protestene i Israels historie, noe som var grunn nok til å forsøke å forstå hvor Israel var på vei og gi boka den nye slutten den helt åpenbart insisterte på.

Et grotesk bokholderi brukes til å rettferdiggjøre barbari på begge sider i Midtøsten, skriver Jesús Alcalá.

Krigens kalkyler

KronikkJesús Alcalá (Forfatter og jurist)

Gaza. Vestbredden. 7. oktober 2023 og nå: 7. oktober 2024. Det fins et spørsmål som insisterer på et svar – er hinnen av sivilisasjon virkelig så tynn at den revner når smerten og hatet, eller ganske enkelt lojaliteten til våre egne, tar overhånd?

Selskapenes makt

DebattEuPer Velde (Nøtterøy)

Det har i Klassekampen vært en mindre uenighet mellom Idar Helle og Varg Folkman om kapitalmakt i EU. Litt tilbake i tid vil jeg derfor få sitere en mann som virkelig kan og vet dette, nemlig Sicco Mansholt. Han var i perioden 1958–1973 først visepresident og deretter president for EU-kommisjonen i Brussel. Og han sier i 1976 om hvem som bestemmer i EU: «Sosialistene har i dag ingen innflytelse, fagbevegelsen har meget liten innflytelse. På den andre siden har storindustrien, de multinasjonale selskapene, enorm makt.» Og, sier han videre, disse er utenfor kontroll, selv de største regjeringer har mistet taket på dem.