Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Øyeblikket da Christian IV noterte i dagboka at han grunnla kjøpestedet Christiania, er det mørkeste tidspunktet i Oslos historie.

Byen brant, og kongen så sitt snitt

HistoriePer Olav Reinton

VIL STATUEN FALLE? I dag arrangeres det et symbolsk demonstrasjonstog mot Christian IV i Oslo, med avgang fra Ladegården i Gamlebyen. Her ser vi Carl Ludvig Jacobsens bronseskulptur av den kontroversielle kongen på Stortorvet. FOTO: Nikitamaykov, stock.adobe.com

Christian IV stanset på kongsgården Sem i Eiker for en avstikker til Oslo da han i september 1624 var på vei til Kongsberg for å grunnlegge byen med sølv i berget og løfte om kongelige inntekter. Det hadde brent i Oslo natt til 17. august. Årsaken var Guds vrede, ifølge borgermesteren. Kongen nedlot seg ikke til å besøke byen som var preget av Guds vrede, men ankom Akershus festning og skrev i dagboka den 28. september at han grunnla et kjøpested på Akersneset. Som så mange andre etableringer fikk kjøpestedet hans eget navn, i likhet med Christianopel og Christiansand. Han kalte det Christiania.

Den borgerlige regjeringen i Sverige – med støtte fra LO – vil ta tilbake makten over innvandringspolitikken fra næringslivet.

Svensk revers

KronikkIvar Hippe (Forfatter av boka «Sverige 2024: Beretninger om et land i krise»)

INDUSTRI OG INNVANDRING: Sverige har hatt en vekslende politikk for arbeidsinnvandring, skriver Ivar Hippe. Bilde fra Saab-Scanias fabrikk i Södertälje i 1982. Foto: Jan E Karlsson

Striden om arbeidsinnvandring er blitt den mest forbløffende striden i et polarisert Sverige. I min bok «Sverige 2024: Beretninger om et land i krise» fortelles historien om et stadig mer segregert og polarisert land. Ett spørsmål har også skapt helt nye konfliktlinjer: Skal arbeidsinnvandringen være like liberal som den har vært på 2000-tallet? Her har den borgerlige regjeringen med støtte fra LO havnet i full strid med arbeidsgiverne i Svenskt Näringsliv (NHO).

Quisling – ei gåte?

DebattAndre verdskrigJon Langdal

Når Quislings forsvarar i den vellaga og høgst velspelte filmen «Quislings siste dager» lanserer landssvikaren som ei gåte, er han ved starten av ein seigliva norsk tradisjon som har sin bakgrunn i omtalen av nazistiske menneskelagnader. Alle har høyrt om «gåten Hamsun», for lengst avslørt som ein fiksjon. Manusforfattarane følgjer opp i A-magasinet 13. september. Dei har «fordypet seg i den menneskelige psykologien – gåten Quisling.» «Resonnementet» bak desse gåtene ser ut til å bestå av minst tre ledd.