I et bemerkelsesverdig tilsvar i gårsdagens avis forsøker teatersjef Kristian Seltun atter å bevise at det er komplett umulig å opprettholde en spennende publikumsrettet og faglig virksomhet mens teateret holder stengt, under en nødvendig rehabiliteringsperiode (Klassekampen 25. september). Derfor er han – formodentlig med støtte av sitt styre – villig til å utsette hele rehabiliteringen i minst 8–10 år, i realiteten på ubestemt tid siden skiftende regjeringer med en og annen budsjettpolitisk øksesvinger av typen Borten Moe vil komme imellom. Arbeidene skulle ha funnet sted for tiår siden, og er hittil stadig blitt utsatt av frykt for regningen.