Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattDigitalisering

Fremtidens digitale klimaverstinger

I SAMME BÅT? Norge må konfrontere KI-bransjen med klimautslippene deres, skriver forfatteren. Her digitaliseringsminister Karianne Tung sammen med blant andre Jensen Huang, sjef for NVIDIA, som produserer databrikker til bruk for KI-programmer. FOTO: Philip Cheung, NTB / The New York Times

I dag, 26. september, skal regjeringen presentere den nye nasjonale digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge». Samtidig viser en ny undersøkelse at de største teknologiselskapene har langt høyere klimagassutslipp enn tidligere hevdet, på grunn av investeringer i kunstig intelligens (KI). Bør vi virkelig vise tillit til en bransje som gang på gang viser seg uærlig?

En analyse gjennomført av The Guardian viser at de reelle utslippene til verdens største teknologiselskap fra 2020 til 2022 var 662 prosent høyere enn antatt. Det er syv ganger høyere enn hva bransjen selv hevder.

De største utslippene kommer fra teknologiselskapene Google, Microsoft, Apple, Meta og verstingen Amazon. Sistnevnte har over dobbelt så høye utslipp som Apple som tar andreplassen på denne tvilsomme listen.

Hovedårsaken til de enorme utslippene kommer av selskapenes økende bruk av datasentre. Det har vært en voldsom vekst i byggingen av slike sentre etter inntoget av KI og det påfølgende kappløpet for å kapre kunder.

Ifølge en undersøkelse Goldman Sachs gjennomførte i mai vil satsingen på KI føre til 160 prosent økning i behov for datasentre innen 2030. En undersøkelse gjennomført av Morgan Stanley fra mars viste at de globale datasentrene innen samme år vil produsere 2,5 milliarder tonn karbondioksid. Det internasjonale energibyrået sier samtidig at datasentre allerede før inntoget av KI sto bak mellom en til en til halv prosent av verdens totale elektrisitetsforbruk.

KI er med andre ord allerede på god vei til å bli kilden til store klimagassutslipp, noe teknologiselskapene åpenbart er klar over selv. Men takket være såkalte «grønne sertifikater» og det aktivistgruppen Amazon Employees for Climate Justice kaller «kreativ revisjon», slipper teknologiselskapene unna kan og fremstille seg selv som karbonnøytrale.

«Allerede før KIsto datasentre bak 1 til 1,5 prosent av verdens totale elektrisitetsforbruk»

Selskap som Google og Microsoft har vært åpne om at deres satsinger på KI har ført til langt større utslipp enn forventet. Rapporten fra Goldman Sachs konkluderte også at et enkelt søk på ChatGPT krever over ti ganger så mye elektrisitet som et søk på Google. Det burde altså ikke komme som en overraskelse at teknologibransjen står for så store klimagassutslipp.

Det er derimot urovekkende at verdens teknologikjemper (så åpenbart og tydelig) ikke har vært ærlige om de faktiske utslippstallene. Fordi faktum er at samtidig som at denne bransjen er uærlige om egne utslipp, markedsfører de seg som viktige brikker i løsningen på klimakrisen.

Dette er også markedsføring og innflytelse som strekker seg langt inn i det norske samfunnet. Når regjeringen presenterer digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» har bransjen kommet med innspill som vi bør stille store spørsmålstegn ved. Blant annet skriver Microsoft Norge at KI kan bidra til å «støtte bærekraftsmålene, klimamålene og den grønne omstillingen, ved å redusere ressursbruk, utslipp og avfall, samt øke effektiviteten, sirkulariteten og verdiskapingen.»

En satsing på KI kan imidlertid ikke skje uten flere datasentre, og flere datasentre vil føre til høyere klimagassutslipp. Både Google og Microsoft har planer om å være karbonnøytrale innen 2030. Men Microsofts utslipp økte med 30 prosent fra 2020 til 2023. Google på sin side har økt sine utslipp med 48 prosent siden 2019.

På grunn av KI vil investeringene teknologiselskapene gjør i grønn energi på sett og vis nulles ut. Slik vil det også være med Norges klimatiltak. Investeringer i grønn energi er utvilsomt både etisk riktig og nødvendig fra staten Norge sin side. Det er derimot svært uheldig at dette skjer samtidig som at det satses på KI-teknologi levert av en bransje som ikke er ærlige om deres egne klimagassutslipp. Som attpåtil vil stige.

Kunstig intelligens har kommet med rakettfart inn i livene våre og brakt med seg mange dilemmaer. Et av disse er klimakrisen, hvor det blir tydelig at teknologibransjen og deres satsing på KI fører til både problemer, og mulige løsninger, noe også FN uttrykker i sin nyeste klimarapport. Foreløpig ser det ikke ut til at dette er tilfellet. Og så lenge staten Norge ikke konfronterer bransjen er også vi med på denne uheldige tåkeleggingen fra Silicon Valley.