Martin Heidegger snakker om die Sorge – et ord som vanskelig kan oversettes til norsk. Det handler ikke om sorg, snarere om årvåkenhet i eget liv, å kjenne tyngden under ansvaret livet innebærer, utkastet som vi er i en tilværelse uten gitt mening. Heidegger er mest opptatt av den enkelte og noe uklar når det gjelder vårt forhold til andre, men jeg har vanskelig for å se at nærværet i egen tilværelse, det å ta livet innover seg, ikke skulle omfatte forpliktelsen og ansvaret overfor den Andre. Det kan like gjerne være omvendt, at min eksistens er definert nettopp gjennom dette forholdet, og da ikke bare i konkret forstand – altså overfor bestemte mennesker; jeg står til ansvar overforalleandre.