Stefan Sundströms liv er «smått og kort» – hans egne ord i en artikkel i Klassekampen fra 19. august der han lyver om å ha «møtt meg». Erkjennelsen av at livet hans er «smått og kort» plager ham så mye at han skulle ønske at alles liv var «smått og kort». Men ikke mitt liv. Livet mitt er gigantisk i intensitet og har allerede vært lengre og rikere enn jeg noen gang hadde drømt om eller ønsket meg: Jeg ble født i et kommunistisk tyranni, inn i et språk og et samfunn som jeg avskyr. Alle veier til lys syntes å være stengt for meg. Likevel har jeg bodd i mer enn seks måneder i tolv land, og jeg taler eller forstår fullkomment flere språk enn jeg kan huske. En stor del av mitt åndelige livs rikdom skyldes Knut Hamsun, som også er grunnen til at jeg kan tale norsk.