Sverige trosser EU i kraftpolitikken – hvorfor tør ikke vi?
Sverige avviser en ny kraftledning til Tyskland. Begrunnelsen er faren for høyere priser.

EUs institusjoner bygger i prinsippet på desentralisering og subsidiaritet; viktige beslutninger skal tas på lavest mulig nivå, nærmest mulig de berørte parter. I praksis har EU i ti år drevet en politikk for sentralisering; av viktige beslutninger til Brussel, særlig på områdene energi og klima.
Flere medlemsland innordner seg ikke.
Frankrike har siden 2021 hatt kontroll av innenlandske kraftpriser og av volumet kraft som eksporteres. Når kraftprisene når et bestemt nivå, innstilles krafteksporten og franske kunder får prioritet. Ordningen ble innført på egen hånd, uten løyve fra EU.
Svenske myndigheter har i 2024 avslått å godkjenne en avtale om en ny direkte kraftledning til Tyskland, og viser uttrykkelig til at det tyske kraftmarkeder ikke er effektivt og til risikoen for smitte fra høye tyske kraftpriser. Argumentene er på linje med utredningen fra den norske Alternativ Energikommisjon leverte høsten 2022.
En svensk journalist har i tysk presse fått spalteplass for å forklare beslutningen. Den kan også ha interesse for Norge. Svenske myndigheter begrunner avslaget med at forutsetningene for en ny kraftledning ikke er til stede fordi det tyske kraftmarkedet ikke er delt inn i prissoner, med stor risiko for prissmitte. Det dreier seg ikke bare om soner for strømpriser, men også om å skjerme svenske forbrukere og svensk næringsliv fra enda sterkere tysk påvirkning og enda høyere strømpriser.
«Signalet fra Sverige er at tysk energipolitikk ikke er bærekraftig»
Signalet fra Sverige er at tysk energipolitikk ikke er bærekraftig og må legges om med større vekt på styrbare kraftkilder.
Avslaget kan også ses som en offisiell svensk oppfordring til Tyskland om å legge om en feilslått energipolitikk som er ugunstig for konkurranseevnen i hele Europas næringsliv. Påfallende har en borgerlig svensk regjering vist mot til å hevde egne interesser mot Tyskland. Budskapet er at nabolandene ikke har interesse av å selge strøm til tyske kunder, som mottar subsidier og driver prisene opp for hjemlige forbrukere. For den svenske regjeringen veier samfunnsøkonomiske hensyn til svenske strømkunder tyngre enn kommersielle hensyn til svenske kraftselskap og tyske kjøpere.
Det svenske avslaget viser en vilje til å ta avstand fra tysk energipolitikk på et prinsipielt grunnlag og i praksis gjøre det ved å nekte en ny kraftledning. Sverige opptrer her på linje med Frankrike, med forståelse i andre medlemsland.
Etter hvert som tysk energipolitikk utviser større skadevirkninger for store deler av Europa, svekkes viljen til å handle energi med Tyskland. Frankrike og Sverige er EUs største eksportører av strøm. De er foregangsland i striden mot tyske kraftinteresser; deres regjeringer vil skjerme sine egne markeder og sine egne forbrukere. De utviser handlekraft, og håper kanskje å bidra til å påvirke tysk kraftpolitikk. Selv om Norge også har egne, viktige kraftinteresser, har landets regjering stort sett bare godtatt EUs samordning av kraftmarkedet og imøtekommet tyske interesser.
For Norge skaper regjeringsskiftet i Storbritannia nye utfordringer. Den nye energiministerens, Ed Milibands, første embetshandling var å forby all ny olje- og gassvirksomhet. Naturgass er landets viktigste energikilde, men skal erstattes av sol- og vindkraft. I 2022 sto vindmøllene stille i 262 av 365 dager, 72 prosent av tiden, fordi det blåste for lite. Gass, i stort monn fra Norge, reddet landet fra omfattende nedstengninger av strømmen. Energiminister Miliband har ikke meldt om noen ny politikk for å sikre vind til møllene. Kraftprisene i Storbritannia er allerede blant verdens høyeste. Nedfasingen av gass øker faren for kraftmangel og enda høyere priser.
For Norge er risikoen ytterligere prissmitte fra Storbritannia. Spørsmålet er om regjeringen eventuelt vil treffe tiltak for å verne det norske kraftmarkedet og norske forbrukere. Konsesjonsvilkårene for kabelen mellom Norge og Storbritannia tillater uttrykkelig en reforhandling, eventuelt en oppsigelse med ett års varsel. Etter brexit har EU ingen betydning i denne saken; det er likevel åpent om regjeringen Støre-Vedum vil treffe tiltak mot britisk kraftimport. Det er uvisst om nedtrappingen av britisk gassvirksomhet vil bli fulgt opp av en nedbygging av gasskraftverkene. Risikoen er dyrere strøm i Norge som i Storbritannia.