Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattOffentlig sektor

Hvem skal ­kontrollere statens data?

Kjersti Barsok (Forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL))

At staten må eie og kontrollere sine egne data, er ikke et radikalt standpunkt. Likevel har regjeringen besluttet å kjøpe skytjenester fra en kommersiell leverandør framfor å utføre oppgaven selv. Dersom den planen settes ut i livet, oppgir regjeringen statens digitale autonomi.

Gjennom økende bruk av private skytjenester er offentlige virksomheter i både kommune og stat i ferd med å overlate dataene og arkivene sine til private aktører. Vi i Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i staten, og mener at det er en statlig kjerneoppgave at staten selv eier og administrerer sine egne data og arkiv.

Mens Solberg-regjeringen førte en e-forvaltningspolitikk etter prinsippet om å privatisere alt som privatiseres kan, har Tyskland valgt stikk motsatt løsning: Dersom noe kan driftes i egenregi, skal det driftes i egenregi. Slik ble den statlige tyske skytjenesten Bundescloud en realitet i 2019. Selskaper som Microsoft siklet etter oppdraget, men klarte ikke innfri sikkerhetskravene, blant annet fordi amerikansk lovgivning gir USAs myndigheter tilgang til data lagret i utlandet av amerikanske selskaper.

Her hjemme har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) utredet mulige konsepter, og foreslått at staten både oppretter og driver en egen skytjeneste og samtidig kjøper tjenester fra en eller flere leverandører. Regjeringen besluttet i høst å kun gå inn for å kjøpe disse tjenestene fra private og kommersielle leverandører.

«Staten må eie og drifte løsningen selv»

En av grunnene til at NSM foreslo en kombinasjonsløsning, var at om lag en tredel av beskyttelsesverdige data og systemer i en skyløsning krever høy grad av nasjonal kontroll. Skal man ha høy grad av nasjonal kontroll må staten eie og drifte løsningen selv.

Den løsningen regjeringen nå har gått inn for er det vanskelig å forstå som noe annet enn privatisering av offentlige data i ekspressfart, det motsatte av Hurdalsplattformens målsettinger om en statlig skyløsning.

Dersom planen er å overlate lagring av offentlige data til en kommersiell leverandør av skytjenester, mister staten kontroll over et helt sentralt myndighetsområde. Regjeringen sier det skal stilles krav til nasjonal kontroll av skytjenesten, men vi er undrende til hvordan dette skal skje. Det finnes et alternativ, det er utredet og foreslått fra NSM, og det innebærer opprettelse av en statlig eid og drevet tjeneste.

Et ofte stilt spørsmål om en statlig skytjeneste, er om vi har nok folk til å utvikle og drifte den. Gitt at en nasjonal skytjeneste skal opprettes, er spørsmålet egentlig mest et spørsmål om staten eller kommersielle skyleverandører skal betale lønna til de som skal drifte og utvikle den. Mangelen på teknologer er like stor for de private tilbyderne som for staten. Men her har staten en fordel. I statlige virksomheter finnes det allerede tunge teknologimiljø med høykompetente ansatte. Tiden er åpenbart moden for å se på hvordan man i større grad kan dra nytte av teknologressursene som allerede finnes i staten på tvers av virksomhetene.