Jeg begynte på det som ble kalt folkeskolen, i august 1945. Du som leser dette, bør huske på at i denne tiden jeg her beretter om, så manglet vi det meste av det vi i dag tar som en selvfølge. Alt lå nede etter de fem krigsårene, og vi handlet med merkekort for at det lille av varer som fantes, skulle fordeles noenlunde likt på oss alle. Men Arbeiderpartiet med Einar Gerhardsen hadde ett hovedmål: opp og frem for alle! En god skole ble høyt prioritert.
Sykefravær, kjønn og omsorg
Igjen har politikerne kastet seg over sykefraværet, mest som et symbol på vår fordervede velferdsstat og en befolkning med lav arbeidsmoral. Nå er kvinnenes sykefravær også kommet i fokus; der er sykefraværet 7 prosent mot mennenes 4 prosent. I Klassekampen 16. august gjør Liv Bjørnhaug Johansen et helhjertet forsøk på å begrunne at kvinner blir mer fysiologisk syke enn menn. Før vi aksepterer denne skrøpeligheten helt ut, kan det være verdt å teste ut hvordan omsorgsforpliktelsene slår ut her. Med økende kvinnelig yrkesdeltakelse og mer likestilling (?) så er det en kamp for å få dette til å gå sammen med omsorgsforpliktelsene. Når småbarnsforeldre må være hjemme med syke barn (utover det som dekkes av eksisterende ordninger) så er det min begrunnede mistanke at det er mor som oftest er hjemme. Det kan være flere grunner til det, men fortsatt lønnsulikhet gjør det ofte mest «lønnsomt» at mor er hjemme.