Den 7. august svarer Ingrid Fiskaa på kritikken jeg fremmet mot henne her i avisa 30. juli. I likhet med Fiskaa ønsker jeg debatt om hvordan vi kan bygge «ei brei og slagkraftig fredsrørsle», og jeg er enig i at «solidaritetsrørsla for Palestina kan vera ein god stad å starta». Kjernespørsmålet i en slik debatt bør være: Hvilke krav skal en fredsbevegelse, som ikke er begrenset til palestinasaken, stille i dagens situasjon? Mitt hovedpoeng var at kravet må være nedrustning, og at dette strider mot den enorme satsingen på militæret som et samlet storting nå går inn for, og som er i tråd med Natos krav til medlemslandene om å bruke minst 2 prosent av BNP på militæret. Fiskaa synes å mene at fredsbevegelsen kan stille seg likegyldig til om Stortinget fordobler forsvarsbudsjettet.