Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Casablanca

Det er sommeren 1970, og vi sitter på et shabby somletog fra Tanger til byen hvor Ingrid Bergman og Humphrey Bogart ikke fikk hverandre: Dar-el Beïda – det hvite hus. Og der får vi sjokk når en drosjesjåfør med fez snakker norsk til oss – han har seilt på norsk båt under krigen og tar fram et foto: På dekket med vennene Kjell, Reidar og Ivar. «De beste kammerata mine», sier han og blir fuktig i øynene. Jeg klapper han på armen i sympati.