Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Siden slutten av 1800-tallet har bohemene og borgerskapet reist til Skagen, og fascinasjonen for stoiske fiskere og travle hotellvertinner har satt spor i kunst- og litteraturhistorien.

Bohemenes ferieparadis

Kulturelle feriemålLone Nikolasjen (Information)7. august

Sommerkveld: Danske Peder Severin Krøyer malte i 1893 «Sommeraften på Skagen Sønderstrand». Krøyer tilhørte kretsen av Skagenmalere. Foto: Wikimedia Commons

Gode Gud i himmelen, vi skal til Skagen», sier Charlotte (spilt av Helle Dolleris), den ene av de to hovedpersonene i Ole Bornedals actionfylte roadmovie av en TV-serie, «Charlot & Charlotte» fra 1996. Hun slår seg sammen med et tilfeldige bekjentskap, Charlot (Ellen Hillingsø), og sammen reiser de til Skagen fordi de har blitt uvenner med en gal sektleder i København, og fordi Charlotte må forsone seg med foreldrene sine, som er aktive i Indremisjonen.

Det har tatt kunstinstitusjonene et halvt århundre å anerkjenne Vaginal Davis, men i disse dager eier amerikaneren Stockholm.

Sølete, men nødvendig

AnmeldelseTommy Olsson7. august

Overdådig: Når anerkjennelsen av en skeiv og punka kunstner som Vaginal Davis først skjer, er mønstringene gjerne utmattende og veldig retrospektive. Her ses installasjonen «The Wicked Pavilion». Photo: My Matson/Moderna Museet. © Vaginal Davis 2024

Magnificent Product

Vaginal Davies

Moderna Museet, Stockholm

Står til 13. oktober

Av grunner vi kan la ligge, kan jeg raskt konstatere nøyaktig hva slags drivstoff og hvor mange timer fyren har hatt på seg for å bokstavelig talt kuke ut fullstendig. I videoen som på godt og vondt – mest vondt – møter meg i Moderna Museets labyrint av dokumenterte performances og events signert amerikanske Vaginal Davies, snakker vi i hvert fall 48 timer og store kvanta giftstoffer – den opparbeidede tilstanden har så avgjort kostet noen kroner.

Hvis ingen ser – eller forstår – et offentlig kunstverk, er det ikke lenger offentlig.

Ikke-offentlig offentlig kunst

KommentarAndreas Breivik7. august

Unnselig: Offentlige kunstverk blir stadig mer konseptuelle og mindre i øyenfallende. Som Eliot Molebas «In her Shoes» i Oslo. Foto: Sakib Saboor, AP/NTB

Etter at jeg i forrige uke skrev om fire offentlige kunstverk i Oslo, har jeg gjort meg noen tanker som jeg vil driste meg til å dele. Kunsten som vises i byrommet, er i stor grad oppdragskunst, finansiert og produsert av kommune eller stat. Men den har begynt å nærme seg den kunsten vi vanligvis ser på kunstgallerier: Den har blitt mer flyktig, mer konseptuell, mindre iøynefallende, og mye av det som lages, vises kun i kort tid.