Når termometeret kryper opp mot 40 grader, finnes det bedre steder å være enn i en storby, men det var i Beograd vi var. Og vi taklet varmen så godt vi kunne. Det gjaldt å omfavne enhver mulighet til å finne en litt mindre varm sone. Litt som man gjør når det regner og man smetter raskest mulig fra inntil en vegg til under et tre. I Beograd ventet folk på bussen i skyggen av et bygg 20 meter unna bussholdeplassen, før alle trippet raskt ut i sola og inn på bussen da den kom. Og selv det lille halvminuttet man ventet på grønn mann for å krysse veien, ble tilbrakt i skyggen av et høyt bygg et stykke unna gangfeltet. Hvert skyggesekund var dyrebart. Det var andre vurderinger å ta også, fant vi ut da vi kjøpte is i en hjørnekiosk. Det var fristende å spise den opp der inne hvor kald luft fra fryseren kunne døyve den verste varmen. Men samtidig var det tidvis litt vind ute, så vi fant ut at varm luft i bevegelse var bedre enn «kald» luft som sto stille.