Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattSkole

Paradoks i skolen

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvs@gmail.com

Kommentaren om opptaksmyter i Klassekampen 31. juli tar etter mitt syn opp et viktig og underkommunisert tema. Testes de riktige tingene før studentene opptas på ønsket studium? Som et apropos kommer et ferskt eksempel.

Yngste barnebarnet har hatt en dårlig dag på skolen. På norskprøven skulle to dikt analyseres og sammenlignes, det ene et høytflygende dikt av Jan Erik Vold. 16-åringen hadde gått helt i lås. Mora var bekymret, ville han få gode nok karakterer til å komme inn på Teknisk Industri Produksjon (TIP)? Det har blitt mer konkurranse om plassene på de yrkesfaglige linjene nå. Som erfaren lærer kunne hun prøve å gi han et krasjkurs i diktanalyse. Men gutten var vekk, han skrudde moped hos en kamerat.

For meg sombestefar virker dette helt absurd. Skal prestasjonen i diktanalyse bestemme om han kommer inn på TIP? Er det ikke mye bedre at han skrur på en moped med tanke på framtidig yrke? Selvsagt er norsk et viktig fag, men å lete etter den dypeste meningen i dikt og uttrykke det med egne ord, det er da vel for spesielt interesserte. Tenk så på gutter i 15–16 årsalderen, i opposisjon, kanskje i opprør både mot foreldre og skole. Syns de det er kleint å beskrive innholdet i dikt? Gjett! De andre barnebarna mine har etter hvert passert perioden med diktanalyse i skolen, og alle har hatet det. Det har delvis smittet over på holdningen til hele norskfaget, og det er synd.

Enn om de som bestemmer pensum hadde tatt mer hensyn til modenhetsnivå og hva elevene får mest bruk for i tidlig voksenliv. Så kunne diktanalysen vente til interessen for slikt eventuelt kommer i mer voksen alder.