Røre rundt i en råtten verden

«En edgy, nyskapende debut om sorgens galskap. Surrealistisk, hjemsøkende, morsomt, mørkt og rart. Det er elementer av Chuck Palahniuk og Scott McClanahan i denne romanen.» Slik beskriver en begeistret leser den ferske romanen til den amerikanske og ikke minst unge forfatteren Gabriel Smith på nettsida Goodreads.

Det er opptøyersesong igjen i Amsterdam, og jeg flykter inn i antiautoritær krim.

Politi og røver

EssayCarline Tromp17. juli

KRIGSLIGNENDE TILSTANDER: I 1975 brøt det ut heftige opptøyer på Nieuwmarkt sentralt i Amsterdam, da en demonstrasjon mot riving av boliger eskalerte. Opprøret ble åpningsscenen i Janwillem van de Weterings krimroman «De dood van een marktkoopman» (1977). Foto: Nationaal Archief

Nederland, mai 2024. Det er to saker som dominerer nyhetene. Det ene er den langsomme tilblivelsen av en ny høyreradikal regjering, med Geert Wilders’ Frihetsparti i spissen. Det andre er rasende protester mot Gaza-krigen ved landets universiteter. I ukene før jeg drar ned for å hente et lite flyttelass med bøker, har det vært heftige sammenstøt mellom opprørspoliti og studenter – og andre – som krever stans i krigføringen og slutt på alt samarbeid med og investeringer i Israel.

Mens den norske modernisten Anna-Eva Bergman feires i Oslo, får hennes danske bror i ånden Richard Mortensen lignende behandling i Aarhus.

Maleriets samfunn

AnmeldelseKåre Bulie17. juli

Varmt: Ikke minst er fargebruken med på å gi Mortensens stramme modernisme varme og egenart. Her: Richard Mortensens «YA ES HORA - Tidspunktet er inde» (1975) og «Den automatiske skrifts dæmoni. Paintin’ for the DUKE» (1975). Foto: Mads Smidstrup, ARoS Aarhus Kunstmuseum, 2024

Mellem Linierne

Richard Mortensen

Aros i Aarhus. Står til 1. september

Her til lands hører modernister og plastposer på ingen måte sammen. Danske Richard Mortensen (1910–1993), derimot, skapte i 1971 et moderne posemotiv i regi av supermarked-kjeden Irma. For samme firma ga han dessuten form til en frodig, stripete «kunstkrukke». Mortensen utførte det ukonvensjonelle oppdraget på én betingelse, som også den vitnet om hans tiltro til kunstens demokratiserende effekt: at studentene hans – Mortensen var professor ved Københavns kunstakademi – fikk lov til å lage poser, de også, og at de skulle få det samme honoraret som læreren.