Som nevnt i forrige spalte har min anonyme tilværelse i hovedstaden blitt fullstendig torpedert av den nye matbutikken i nærområdet. Flukten fra bygda til byen – i håp om å slippe unna den sosiale kontrollen – har vært forgjeves. Nå kan alle i nabolaget holde øye med hverandre under det prosaiske påskuddet om at de bare skal på butikken for å handle inn matvarer.