«Intellektuell» er en nedsettende betegnelse, skriver den engelske historikeren Stefan Collini i sin bok om synet på intellektuelle i Storbritannia, «Absent Minds» (2006). Dette gjelder for de fleste land, sier han, muligens med unntak av Frankrike. George Orwell og Bertrand Russell ville ha seg frabedt å bli kalt intellektuelle. Likevel har ordet utvilsomt en viss nimbus. Den feirede amerikanske kulturhistorikeren Christopher Lasch uttalte i 1994 at han først og fremst ønsket å være en intellektuell, ikke en akademiker. Når Dagbladet i 2005 og Klassekampen i 2024 kårer Norges fremste intellektuelle er det vel hedersbevisninger som deles ut, selv om Klassekampens første utvalgte, Julie Wilhelmsen, «reagerer med skrekk».