En-to-vent, en-to-vent. Det hele var som en dans, kanskje en rumba. To om gangen: inn den ene døren, ut den andre. Jeg skal kjøpe brød hos bakeren og det går som smurt. Vi beveger oss virkelig i takt, observerer hvor de andre har tatt veien. Så er det min tur til å ta et steg frem, ingen tilbake, men rett inn foran disken. «Ett brød», sier jeg. «Og forresten kan jeg få en kopp kaffe og en linse og kan jeg sitte utenfor?» Ekspeditrisen sier at ja, det kan jeg, bare jeg holder avstanden på to meter.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Utestengt
Akkurat nå
Nylig besøkte jeg et mindre sted i Sverige. 137 innbyggere, kan Wikipedia fortelle. Stedet ligger ikke så langt unna yndede feriesteder for stockholmerne. At hotellets resepsjon var stengt ved min ankomst godt over midnatt, visste jeg. På andre forsøk kom jeg meg inn med koden de hadde sendt meg og fant nøkkelkortet i resepsjonen, som avtalt. Oppe ved rommet forsøkte jeg nøkkelkortet cirka ti ganger, uten hell. What to do?