Henrik Wergeland var vår første riksarkivar. Han var glødende interessert i historie. Som forfatter tok han for seg historien i dikt, skuespill og taler, i artikler og føljetonger i aviser og tidsskrifter, og i lese- og lærebøker for skoleungdom. Noen bøker kom ut heftevis så snart han hadde fått skrevet ferdig kapitlene. Slik gjorde han mye for å folk til å lese historie. Mange av tidas embetsmenn mislikte det han skrev. De var vant til at konger ble rosende omtalt, men Wergeland lot ikke kongene slippe unna kritikk for det de gjorde. Det viktigste i historien for Wergeland var kulturutviklingen, og mange konger var i en slik sammenheng så lite viktige at man ikke burde nevne dem. «De og deres generaler forsvinner som de enkelte strå i gressbunnen», skrev Wergeland.