Utgangspunktet for ‘bil’ er automobil; et ord som virker fremmed i dag. Navnene på bilistorganisasjoner vitner om at ordene ble brukt i sin tid, men bare A-en står igjen i KNA og NAF. ‘Automobil’ er dannet av αὐτός (autós) ‘selv’ på gammelgresk og mobilis ‘bevegelig’ på latin, av verbet movére – bevege. Den første delen inngår i mange ord vi bruker i dag; noen eksempler er autonom, autograf og automat, og mobil har vi jo både som adjektiv og substantiv. Ofte sier vi mobil og mener mobiltelefon, og som vi ser, er også ordet bil oppstått ved at deler av ordet er utelatt. Om vi synes det er rart at bilen fikk et navn som betyr ‘selvbevegelig’, får vi tenke på situasjonen slik den var før automobilens tid: Utgangspunktet var hest og vogn, altså ‘hestebevegelig’ eller ‘hestemobil’.