DebattSamtykkelov

Uforståelig, Bitsch

Bergdis Joelsdottir (Leder for politikk og samfunnsavdelingen i Amnesty)

I Klassekampen fredag 24. mai advarer Anne Bitsch med utgangspunkt i en dansk dom mot en samtykkelov. «En voldtektslovgivning som ikke tar hensyn til kvinnelig psykologi kan få negative konsekvenser,» skriver hun. Vi kommer med samme advarsel, men med motsatt konklusjon. En reell samtykkelov vil styrke voldtektsutsattes rettsvern.

Det er vanskelig å forstå Bitsch sitt argument om at en voldtektsbestemmelse som har bruk av vold og trusler som sitt definerende element, skal beskytte kvinner som er utsatt for voldtekt bedre enn en lov som tar utgangspunkt i mangel på et fritt gitt samtykke. Bitsch krever en voldtektslov som verner «menneskets autonomi ved å straffeforfølge fysisk og psykisk maktutøvelse for å få sex, herunder å utøve vold, fremsette trusler, anvende utilbørlig tvang og press, samt å utnytte andres sårbarhet.»

Det er nettopp menneskets autonomi som er det springende punktet i dagens debatt. Amnesty krever en reell samtykkelov, som bygger på det grunnleggende prinsippet at et menneske er seksuelt utilgjengelig frem til et samtykke er gitt, og at samtykket må vurderes ut ifra omkringliggende omstendigheter.

«En reell samtykkelov vil uten tvil styrke kvinners rettsvern»

Bitsch er en av de som har lest flest voldtektsdommer i Norge. Det er derfor overraskende at hun ikke er mer opptatt av de grunnleggende manglene i dagens voldtektslovgivning, for i mange tilfeller hvor dommene beskriver overgrep mot kvinner under truende omstendigheter, så blir gjerningspersonene frikjent. En nylig høyesterettsdom (HR-2024-897-A) bekrefter at omstendigheter som skal regnes som «ute av stand til å motsette seg handlingen» i dagens voldtektsbestemmelse verken omfatter «frys»-situasjoner eller mangel på et fritt gitt samtykke. I dette tilfellet «frøs» den voldtektsutsatte etter å ha våknet opp under et pågående overgrep. At hun ikke motsatte seg handlingen etter å ha våknet, ble for høyesterett det avgjørende punktet for å frikjenne den tiltalte.

Ifølge en omfangsundersøkelse fra 2023 oppgir 22 prosent kvinner i Norge å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Det er dermed hevet over tvil at voldtekt er en form for kjønnsbasert vold som rammer jenter og kvinner i uforholdsmessig stor grad. En reell samtykkelov som legger mangel på et fritt gitt samtykke til grunn, vil uten tvil styrke kvinners rettsvern. Erfaringene fra Sverige, Danmark, Finland og Island, som alle har vedtatt en reell samtykkelov, viser at det fortsatt er krevende å bevise en voldtekt som skjer i et lukket rom og uten vitner. Også med en reell samtykkelov vil det i mange sammenhenger være ord mot ord, og retten vil fortsatt måtte frifinne når påtalemyndigheten ikke evner å bevise utenom rimelig og fornuftig tvil at den seksuelle omgangen er skjedd uten et fritt gitt samtykke. Dette er viktige rettsprinsipper som selvfølgelig også vil ligge til grunn etter at Norge har innført en reell samtykkelov.

I 2017 ratifiserte Norge Europarådets Konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, den såkalte Istanbulkonvensjonen. Konvensjonen slår fast at seksuelle overgrep, inkludert voldtekt, skal defineres gjennom mangel på et fritt gitt samtykke, der samtykke vurderes i lys av de omkringliggende omstendighetene. I 2022 la Europarådets overvåkningsorgan GREVIO fram sin første evaluering av Norge, der de viser at norsk straffelov fremdeles definerer seksuallovbrudd gjennom bruk av vold eller truende adferd, eller med en person som er ute av stand til å motsette seg handlingen. GREVIO påpeker at loven med dette ikke kriminaliserer alle seksuelle overgrep fordi denne tilnærmingen ikke tar på alvor at en kvinne som utsettes for et seksuelt overgrep svært ofte vil reagere med en «frys»-respons. GREVIO oppfordrer norske myndigheter om å innføre en reell samtykkelov basert på mangel på et fritt gitt samtykke, i overensstemmelse med Norges forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen.

Det er snart to år siden GREVIO kom med denne kritikken. Det er på tide at regjeringen legger fram forslag til en reell samtykkelov.

DebattIsrael

Norges ansvar i Gaza

Kjell Brygfjeld (Styreleder i Forsvar folkeretten og advokat)

Forsvar folkeretten er tilfreds med at regjeringen har gjennomført en vurdering av hvilke forpliktelser Norge har etter Folkemordskonvensjonen i lys av Den internasjonale domstolen (ICJ) sin kjennelse i søksmålet mellom Sør-Afrika og Israel. Regjeringen konstaterer for så vidt at forpliktelsene eksisterer uavhengig av søksmålet. Dette er også åpenbart. Norges forpliktelser etter Folkemordskonvensjonen er ikke avhengig av søksmålet. Vurderingen har noen svakheter med seg. Forsvar folkeretten har noen umiddelbare kommentarer til vurderingen.

For det første mener vi at regjeringen har lagt terskelen for hva som kreves av Norge for lavt. Det er åpenbart at Norges forbindelser med Israel, politisk og økonomisk, er mer omfattende og sterkere enn det som vurderingen gir inntrykk av. Norge har nærmere relasjoner til Israel enn de fleste andre stater. Vi viser i den anledning til Oslo-avtalen, Norges meklerrolle og ledelse av giverlandsgruppen og Oljefondets store investeringer i økonomisk aktivitet i Israel. Dette taler for at terskelen for Norges plikt til handling er lavere enn regjeringen legger til grunn.

«Regjeringen har lagt terskelen for hva som kreves av Norge for lavt»

For det andre mener vi at det ikke er klart at Norge ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning etter folkemordkonvensjonens artikkel tre. Dette gjelder først og fremst det indirekte ansvar som kan utledes av Nammos eierskap til våpenprodusenten i USA som vi forstår har levert våpen til Israel. Men spørsmålet kan også oppstå i forbindelse med produksjon og levering av deler til våpensystemer som Norge, i henhold til internasjonale avtaler, er forpliktet til å levere. Etter det vi forstår kan det dreie seg om deler til våpensystemet F 35. Dette er spørsmål som ikke drøftes i vurderingen, men som vi mener at det er behov for å avklare.

Når det gjelder kravet til å forhindre folkemordet er det viktigst å holde fokus på de norske investeringene i Israel gjennom Oljefondet. Å bidra til den israelske økonomien på måter som støtter krigføringen på Gaza vil være i strid med kravet til å forhindre folkemord, men her svikter regjeringens gjennomgang av sine plikter etter konvensjonen.

DebattLederlønninger

Ikke feig ut, Myrseth – gi dem sparken!

Per Velde (Nøtterøy)

Næringsminister Cecilie Myrseth vil ikke svare på kritikken om skyhøye bonuser i statlige bedrifter. I stedet får disse grådige kvinner og menn kare til seg av statens – våre – penger. De får selv bestemme og vasser i millioner. Utrolig nok.

Det samme med Vestre da han var statsråd. Floskler om moderasjon – og servilitet når styret likevel gjør som de vil.

Så feigt, så feigt av dette som skal være et parti for vanlige folk!

Da Trond Giske var statsråd var det noe av det samme. Han hadde nemlig et «profesjonelt forhold» til styret, som han sa det – å ikke bry seg.

I et intervju uttalte da, så vidt jeg husker, Stein Erik Hagen (Rimi-Hagen) seg om saken. Eieren bestemmer, sa han. Vil styret ikke følge eierens instruks, så er det bare å sparke dem.

Gjør det, Myrseth, være ikke så feig og unnvikende!