Klassekampens redaktør Mari Skurdal avlegger meg en visitt i avisen 5. juni som jeg undrer meg noe over. I kommentaren er Jette Christensen, Jonas Bals og jeg slått sammen til én størrelse: tidligere politikere som bekymrer seg for fascismens framvekst. Nå er ikke jeg tidligere politiker, jeg er folkevalgt på Stortinget. Men bekymringen for fascismen har jeg til felles med de to andre. Hun konkluderer blant annet med at: «Til å ha virket innenfor det norske demokratiet i en årrekke, er det påfallende hvor lite opptatt de tre skribentene er av det konkrete, politiske arbeidet».