Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi noterer

... at statsrådene Lubna Jaffrey og Kari Nessa Nordtun la fram regjeringens leselyststrategi på Litteraturfestivalen i Lillehammer onsdag. Notisredaksjonen var til stede i salen, og forsøkte å tolke ansiktsuttrykkene til representantene fra feltet i salen. Det mest dekkende adjektivet vi kom fram til, var forbitret. Forleggerforeningens Trine Skei Grande gjorde et forsøk på å beskrive den innvendige brusen som uteble slik: Jeg blir vel mest lei meg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Essay

Undsets gull

Var det Sigrid Undset som fikk nobelprisen i litteratur i 1928, eller Norge som vant åndens Olympiske leker? I praksis begge deler.

Tore Rem

På Bjerkebæk: Sigrid Undset fotografert i 1923. Hvordan ville vi i dag ha sett på forfatterskapet, om hun ikke hadde mottatt nobelprisen fem år senere? Foto: Anders Beer Wilse/Norsk folkemuseum/Wikimedia Commons

Det var på tampen av 1895 at dynamittgubben Alfred Nobel fikk ført inn i sitt siste, tre sider lange testamente, at nesten hele hans forvaltningskapital, 31 millioner svenske kroner, skulle brukes til å etablere fem nobelpriser. Da de første prisutdelingene fant sted seks år senere, ble de en mediebegivenhet av dimensjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nordisk råd

En annen tidsånd

Når du kjenner at det begynner å ta slutt.

Peter Fröberg Idling (Forfatter)

Røff persona: Stig Larsson i Oslo, på sine yngre dager. Foto: Klassekampen

Om man sidestiller filmklipp med den unge og den gamle Stig Larsson, er det vanskelig å tro at det er samme person. 1980-tallets versjon har noe lynraskt og farlig barberbladglimtende over seg. Dagens Stig Larsson er tung i kroppen, hvithåret, knapt sammenhengende i sine lange, langsomme, assosiative monologer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn