Når er det vi har størst grunn til å være stolte av norsk politikk? Er det i spontanspørretimen og replikkordskiftene på Stortinget? I TV-debattene før valget? Når ditt eget parti gjør det kanon på målingene? Eller er det når de folkevalgte går sammen om å legge på plass nye steiner i det evig pågående byggeprosjektet som det norske samfunnet er?