Det er 200 år siden Ole Vig ble født, evnerik husmannsgutt fra Stjørdal. Selv om han døde bare 33 år gammel, i fattigdom, er arven etter ham rik innenfor skolepolitikk og språkfornyelse. At han på slutten av sitt liv holdt hus i «Hjerterum», Henrik Wergelands siste bolig i Kristiania, mer enn antyder et slektskap mellom disse to. Klart utviklet Vig tanken om en offentlig skole for alle barn uansett sosial bakgrunn. Gjennom boken «Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom» (1851) formidlet han sine tanker på en forståelig måte: Skal folket utvikle selvbevissthet og være skikket til å forvalte Grunnlovens rettigheter, må det folkeopplysning til i bygd og by. Norgeshistorien bør levendegjøres, språket fornorskes, legeme og sjel utvikles for livet. Levende muntlig formidling må fylle skolen. Den første norske folkehøyskolen, inspirert av Grundtvigs tankegods, ble etablert på Hamar for 160 år siden, i 1864. Kort tid før sin død i 1857 formulerte Vig ved Storhamars ruiner en visjon om hvordan folkehøyskolen skulle være. Dens eksistens skulle ha innflytelse på hele landets utvikling.