«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.» Sånn begynner 110 prosent av alle skolestiler om Ibsens «Vildanden». Dette er – for ordens skyld – ingen skolestil. Ikke skal det handle særlig mye om «Vildanden» heller. Men når jeg nå først har et anonymt format tilgjengelig – en slags skrifteboks – vil jeg benytte anledningen til å presentere noen utvalgte livsløgner jeg selv lever (relativt) lykkelig med.