Neste år er det 100 år siden Svalbardtraktaten trådte i kraft. 44 nasjoner har underskrevet, blant dem Kina og Russland. Et hovedpunkt i traktaten er at alle traktatland skal behandles likt.
Norge har i løpet av de siste hundre årene gjort sitt for å gjøre likebehandling vanskelig. Blant annet er det etablert en rekke nasjonalparker og verneområder på øygruppa. Kulturminner eldre enn 1946 er automatisk vernet. Nylig kom det regler om at avstand til isbjørn skal være 500 meter. I tillegg kommer Svalbardmiljøloven. Summen av disse er at ny aktivitet, motorferdsel og næring utover det som pågår i dag, nærmest er umulig.
Russland har sikret seg et solid fotfeste på Svalbard, i likhet med Norge. Vår store nabo i øst eier arealer i blant annet Pyramiden, Grumant og Barentsburg. De driver kullgruve, turisme, har gode havner og mye bebyggelse.
Nå vil selskapet AS Kulspids selge alle sine aksjer og eiendommen Søre Fagerfjord. Advokat Per Kyllingstad på Lysaker tar seg av salget, og det er rykket inn annonse i Bloomberg News. Eiendommen er på 60 kvadratkilometer og har både strandlinje, isbre og fjell. Her ble det rundt 1910 påvist en forekomst av asbest, og muligheten for andre mineralfunn er store. Selger skal ha hatt kontakt med interesserte kunder og mener en prisantydning på 3,5 milliarder kroner er riktig.
I Bloomberg står det at arealet er like stort som Manhattan, at beliggenheten er unik, at dette er den siste private eiendommen i Høy-Arktis globalt og at her er mulighet til å etabere havn, satellittnedlastning og annen næring.
Lite nevnes at Søre Fagerfjord ligger i Sør-Spitsbergen Nasjonalpark og at restriksjonene er mange og lammende. Her er store sammenhengende naturområder fredet, med inntakte naturtyper, sårbare økosystemer, et rikt artsmanfold og kulturminner. Det Rechercefjorden kanskje er mest kjent for, er at russiske trålere i snart 20 år har lastet sine fangster over til frakteskip. Området har ingen bebyggelse eller annen infrastruktur.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted krever ifølge Svalbardposten at annonsen trekkes, siden salgsinformasjonen er misvisende. Han viser til en over hundre år gammel klausul, der AS Kulspids lånte 30.000 kroner fra staten mot at funnet av asbest skulle bevares på norske hender.
«Restriksjonene er mange og lammende»
Næringsminister Cecilie Myrseth var raskt på banen og påpekte en gammel klausul om at eventuelt salg og overføring av disposisjonsrett skal godkjennes av norske myndigheter. Dagbladet kan fortelle at Politiets sikkethetstjeneste skal være koblet inn, siden en av dagens eiere skal ha russiske røtter.
Sysselmesteren, som er Svalbards politimyndighet, vernemyndighet og statsforvalter, har vært merkelig taus. De henviser spørsmål om salget og Svalbardmiljøloven til Justisdepartementet, som ikke svarer Klassekampen.
Selgerens advokat har med all tydelighet ikke tenkt til å gi seg uten kamp. Han viser til at det kun er alle aksjene i AS Kulspids som skal selges. Hva en ny eier vil foreta seg, er opp til vedkommende. Selgeren sier at aksjer er kjøpt og solgt i selskapet de siste hundre år, uten myndighetenes innblanding.
Han lar det skinne gjennom at interessen ute i verden er stor for å få sikret seg denne «indrefileten», og sier timingen er riktig på grunn av høy geopolitisk interesse for Arktis. Kina ligger som gjedda i sivet som en potensiell eier. Advokaten mener at en ny eier må få gjøre det samme som andre eiere på Svalbard, altså utnytte naturrikdommen.
Kina har tidligere gjort fremstøt i Arktis. I 2018 ble Grønlands statsminister Kim Kielsen kontaktet av offisielle representanter fra den asiatiske stormakten. De ville etablere et industrisamfunn basert på mineralforekomster i en folketom grønlandsk fjord. Statsministeren fikk vite at de ville sende minst 5000 personer til Kinas nye brohode i Arktis, og at de skulle klare seg selv uten grønlandsk innvirkning. Kielsen sa nei, og etablering av grønlands neststørste lokalsamfunn ble ikke en realitet. Kina og andre potensielle kjøpere blir helt sikkert nevnt også for å presse prisen opp.
«Svalbardtraktaten er krystallklar på regelen om likebehandling av de nasjoner som har undertegnet», sier advokaten til flere medier. Han sier traktaten er basis for Norges posisjon på Svalbard.
Om advokat Kyllingstad står hardt på, så kan hele problemstillingen havne i retten, og Svalbardtraktatens krav til likebehandling kan bli sentral og gi konsekvenser. Men det som mest sannsynlig vil skje, er at Norge fortsatt vil gå på gummisåler i nord og ikke skaffe seg for mange uvenner. Dermed vil nok staten legge inn bud på Søre Fagerfjord, og dermed forsvinner den siste private eiendom inn i næringsdepartementets portefølje.
