Bestefattern var lokfører på Dovregubben. Dette digre damploket som med sine 22 meters lengde, vekt på 152 tonn og 2000 hestekrefter på akslingene dro vognene over Dovrefjell med en toppfart på nitti kilometer i timen. Som vanlig i norsk jernbanepolitikk var ikke lokomotivene skikkelig utprøvd der de kom fra Tyskland, noe som førte til mye feilretting. Det fortelles at et av loka mista «bevisstheten» og fortsatte sin vettløse framferd uavhengig av lokfører og fyrbøter, som så vidt rakk å kaste seg av før loket braste gjennom bakveggen i lokstallen på Otta. Knapt hadde de to karene gått inn for å sjekke tilstanden, før det førerløse loket kom ryggende ut igjen med samme hastighet. Det var visstnok noen ventiler som var feilmontert.