Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«Søvn og lykke» byr på givende polemikk mot kunsthistorieskrivingen, men forfatterens mistenksomme blikk er ikke alltid like lett å følge.

Historiens kjønn

AnmeldelseKåre Bulie11. mai

I arbeid: Som første kvinne i Norge ble Aasta Hansteen utdannet til profesjonell kunstmaler. Her et selvportrett malt i 1844. Foto: Wikimedia Commons

Den 7. mars 1870 noterte maleren Aasta Hansteen i dagboken om sine kvinnelige gjester i atelieret: «Endelig kom de og alt blev herligt. Skaaler blev drukket og cigaretterne dampede.» En måned senere rapporterte hun om å ha hatt det «Koseligt» hos Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone. Det samme paret traff hun igjen, i selskap med pianisten Agathe Backer, hos den toneangivende historikeren Ernst Sars et par uker deretter.

Ingvill Hekne skriv fram ei madwoman for vår tid.

Heksa, Mora og Hora

MeldingHadle Oftedal Andersen11. mai

Kollektivdikt: Eit kvinneleg «vi» fører ordet i boka til Ingvill Hekne. Foto: Anna-Julia Granberg | Blunderbuss

I «Vi fødte aldri de barna» skildrar Ingvill Hekne dei kollektive mønstera ein går inn i, òg når ein forsøker å opponera mot dei. Den som fører ordet er mest heile tida eit «vi», slik at det blir som på vegner av eit kollektiv av kvinner. Og brota mot dette berører òg det kollektive. Her tenker eg særleg på dikta der dette kvinnelege «vi» er splitta i dei stereotype kvinnefigurane Heksa, Mora og Hora. Til dette kjem nokre få, innskotne dikt om ei sceneframsyning av eit par, temmeleg ribba for individuelle særdrag.

På leting etter bra bilder til Bokmagasinet, kommer vi stadig over skatter som er helt på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Vi presenterer et utvalg.

Verdensarkivet

Det er ikke uten et pang av nostalgi at Verdensarkivets arkivar, på leting etter bilder fra Charles Dickens' "David Copperfield" (se side 12), blir påminnet tryllekunstneren David Copperfield. En mann som, med skam å melde, var mer framtredende enn Dickens i arkivarens barndom. Copperfield, som på dette bildet var 21 år og nå har blitt 67, trollbandt en hel verden på 1980- og 1990-tallet, en uskyldens tid da sånne ting som å få et jetfly eller en frihetsgudinne til å forsvinne eller å spasere gjennom Den kinesiske mur, fortsatt var imponerende. Copperfield gjorde seg også bemerket ved å, i 1986, skjære seg selv, framfor den kvinnelige assistenten, i to.