Historiens kjønn
«Søvn og lykke» byr på givende polemikk mot kunsthistorieskrivingen, men forfatterens mistenksomme blikk er ikke alltid like lett å følge.


Marit Paasche
Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet
Sakprosa
Universitetsforlaget 2024, 275 sider
Den 7. mars 1870 noterte maleren Aasta Hansteen i dagboken om sine kvinnelige gjester i atelieret: «Endelig kom de og alt blev herligt. Skaaler blev drukket og cigaretterne dampede.» En måned senere rapporterte hun om å ha hatt det «Koseligt» hos Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone. Det samme paret traff hun igjen, i selskap med pianisten Agathe Backer, hos den toneangivende historikeren Ernst Sars et par uker deretter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn