For en god stund siden sluttet jeg å være til stede på sosiale medier. Jeg beholdt Facebook-profilen min av nostalgiske årsaker, og resten ble kastet ut som barnet med badevannet. Jeg har stått godt i beslutningen, men jeg kan tidvis kjenne på en form for savn. Når nebbet er dødt og ens største ønske er en liten kognitiv pause, er det vanskelig å vite hvor man skal vende seg.