Fra vinduene i huset bak dem lyser det intenst, men likevel er det menneskene som tiltrekker seg oppmerksomheten. Midt i bildet ruver en hvitkledd skapning som holder en hånd på hver side av sitt utydelige ansikt på en måte som leder tankene til «Skrik». Edvard Munch ga da også form til sitt meste berømte motiv, «det store, uendelige Skrig gjennem Naturen», i 1893, samme år som han malte gruppen i det mer detaljrike landskapet i «Stormen».