Cirka 400 år før Kristus levde en gresk vismann som het Diogenes, for oss kanskje mest kjent fordi han bodde i ei tønne. En gang ble Diogenes spurt om hvor han kom fra. Han svarte: «Jeg er en verdensborger.» Den litt eldre Sokrates uttrykte visstnok noe av det samme, da han sa at han verken var athener eller greker, men borger av verden. Romerske filosofer, som Cicero og Seneca, utviklet 300–400 år senere tankene om at vi mennesker er borgere av to samfunn: det samfunnet der vi er født – og verdenssamfunnet. FN, menneskerettigheter og internasjonal folkerett er moderne uttrykk for denne tenkningen.