Trikken kjørte vekk, rett foran nesa på meg. Det var en mørk kveld på Jernbanetorget. Jeg satte meg på benken og ventet på neste, da så jeg at det lå fem-seks matvarer i plastforpakning slengt utover asfalten. Etter fem minutter dukket en skygge opp, det var en mann som kjapt plukket opp pakkene. Jeg skimtet at han var fattig, jeg ville ikke glane. Han forsvant på et blunk. Antakelig var det hans mat, som han av en eller annen grunn hadde lagt igjen ved trikkeholdeplassen.