De sier at Einar Gerhardsen drev med morgengymnastikk hver dag, og at han faktisk klarte å nå helt ned til bakken med stive knær. Det klarer ikke engang jeg, og jeg er ganske myk. Gerhardsen likte jo å gå lange turer i marka til han var ganske gammel. Jeg lurer på om han slet med stive ledd og slitte ben, slik mange turvandrere etter hvert gjør når de blir eldre. Dersom han ikke gjorde det, er jeg nesten helt sikker på at det er morgengymnastikken som reddet han.