Bobby Fischer satte Island på kartet med et sjakktrekk.
Halldór Gudmunðsson
Svart-hvitt: Bobby Fischer (t.v.) i samtale med formann i Verdenssjakkforbundet, Max Euwe i 1972. Kvinnen i bakgrunnen er ikke navngitt. FOTO: Bert Verhoeff/ Anefo/Wikimedia Commons
Det var først etter reformasjonen, i humanismens tidsalder, at man i et land som Island begynte å bli ordentlig opptatt av hva man i utlandet mente om islendingene. Før den tid hadde det heller ikke blitt skrevet særlig mye om Island i andre land. Arngrímur Jónsson, som alltid ble kalt Den Lærde, skrev omkring år 1600 to bøker for å rette opp det som nå ville ha blitt kalt Islands «image» utad. Spesielt i den ene av bøkene la han stor vekt på fortellertradisjonen og sagalitteraturen vår.
Gunnar Garbo har fått en spennende biografi om det personlige og det politiske.
Tore Linné Eriksen
På gata: Gunnar Garbo holder en tale i Bergen før Stortingsvalget i 1965. Foto: Eirik Sundvor/Trondheim byarkiv/Wikimedia Commons
Rune Ottosen
Gunnar Garbo – en fredens mann i strid
Biografi
Svein Sandnes Forlag 2024, 460 sider
Det er ikke alle som i dag forbinder så mye med navnet Gunnar Garbo, og som uten videre kaster seg over historien om hans liv og mange roller. Men det bør de gjøre, for nå har vi fått en biografi som har mye spennende å fortelle om norsk politikk og samfunnsliv i et langt tidsspenn. Hovedpersonen fikk et langt liv, han døde i 2016, 92 år gammel. Nesten helt til det siste bidro han til en opplyst debatt om fred, nedrustning og Nato-kriger der Norge marsjerte i takt. Da hadde han for lengst brutt med sitt gamle parti, Venstre, eller det var snarere partiet som hadde forlatt de grunnleggende verdiene han holdt fast ved. En av hans mange bøker fra slutten av 1990-tallet bar ganske enkelt tittelen «Til venstre for Venstre», og her er det som kjent rikelig med plass. I sin siste bok, utgitt i 2010, tok Garbo et kraftfullt oppgjør med nyliberalismen, som han mente verken var ny eller liberal.
