Det pågår en debatt om lesning i Sverige. Det føles som om den har foregått lenge, men de siste årene har debatten virkelig skutt fart.
To essays fra 1990-tallet er fortsatt uovertrufne i diskusjonen om skjermens grep om litteraturen.
Mikkel Øyen forskyver det automatiserte blikket på verden i sin debutbok.
Idiotene
Prosastykker
Cappelen Damm 2024, 143 sider
På trikken ned fra Blindern og til Youngstorget 8. mars ble jeg oppmerksom på en beskjed som lyste over infotavla ved utgangsdøra: De neste fire-fem stoppene, alle midt i Oslo sentrum, var uegnet for rullestolbrukere. Og deretter: Vennligst benytt andre stoppesteder. Som om all verdens problemer dermed var løst! Skal du av på Grensen? Så fint – da kan du jo stige av på Grünerløkka!! Jeg måtte nesten flire av den merkelige, patroniserende, passiv-aggressive tonen, hadde det bare ikke vært for at dette jo ikke er spesielt morsomt.