En ny dom fra Danmark viser at det er lenge til likelønn.
Danmark har hatt en lov om likelønn siden 1976, basert på et EU-direktiv. Både direktivet og loven skal sikre at menn og kvinner får samme lønn og lønnsvilkår for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Det betyr ikke at menn og kvinner alltid skal ha samme lønn, men lønnsforskjellene skal ikke være kjønnsbaserte.
Det går en linje fra tvangsarbeid for arbeidsledige i tidligere tider til lave trygdeytelser i dag.
Se for deg at det blir ulovlig å være arbeidsløs. At folk som står uten arbeid, blir plukket opp av politiet, kledd i uniform og satt inn i anstalter hvor de må jobbe og slite for livets opphold. At de mister stemmeretten, og friheten til å bevege seg fritt rundt i landet.
Ukraina kan tvinges til nye, vonde økonomiske kutt for å fortsette krigen mot Russland.
I jakta på penger til krigen mot Russland vurderer Ukraina økonomiske omstillinger som vil gjøre livet tøffere for en hardt presset befolkning: velferdskutt, privatiseringer og skatteøkninger.
Et slikt varsko kommer fra ukrainske myndigheter, som sliter med å få krigsbudsjettene til å gå opp to år etter invasjonen.
Ukrainas statsbudsjett for 2024 er på 87 milliarder dollar. Omtrent halvparten av dette, altså rundt 43 milliarder dollar, er satt av til krigen.
Ukrainas egne inntekter er imidlertid bare på 46 milliarder dollar.
I møte med mangel på mannskap og tilbakeslag på slagmarka ønsker samtidig militæret seg nå 500.000 nye soldater.
Det vil ifølge ukrainske myndigheter kreve ytterligere nesten ni milliarder dollar for å betale for trening, utstyr og lønninger.
Gapet mellom utgifter og inntekter må fylles på to måter: gjennom penger fra Ukrainas partnere eller ved å kutte i egne offentlige utgifter.
Leder for Ukrainas parlamentariske budsjettkomité Roksana Pidlasa sier til Financial Times at Ukraina vurderer offentlige kutt, salg av offentlig eiendom og økt skatt for å fylle krigskassa.
«De fleste slike administrative metoder vil bli ubehagelige», sier Pidlasa.
Hun sier at myndighetene også vurderer å innføre et system der menn kan betale for å ikke bli rekruttert til militæret.
Ukrainas internasjonale inntektskilde er langt fra like stabil som den var da krigen brøt ut. Ikke minst har den politiske viljen til å støtte Ukraina falt hos deres viktigste allierte, USA.
President Joe Bidens forsøk på å få gjennom en hjelpepakke på 60 milliarder dollar sitter foreløpig fast i Kongressen.
Der nekter republikanere, som er lojale til Bidens konkurrent i presidentvalget Donald Trump, å godta den.
Ungarns statsminister Viktor Orbán traff forrige uke Trump i Florida. Etterpå fortalte Orbán ungarske medier at Trump, når det gjelder Ukraina, har en «veldig klar visjon som det er vanskelig å være uenig med».
«Han sier at han ikke vil gi en eneste penny til den russisk-ukrainske krigen. Derfor vil krigen ende, fordi det er åpenbart at Ukraina ikke kan stå på sine egne to bein», sa Orbán.
En annen mulig inntektskilde er Russlands 200 milliarder euro som ble fryst av vestlige kreditorer som del av sanksjonene mot Moskva.
USAs finansminister Janet Yellen er blant dem som har tatt til orde for at disse pengene bør gå til Ukraina.
Men disse pengene står i hovedsak i europeiske banker og finansinstitusjoner.
«Vårt flagg er gult og blått. Vi vil aldri løfte noe annet flagg.»
— Dmytro Kuleba, Ukrainas utenriksminister
Og blant europeiske ledere finnes det stor uro for at andre ikke-vestlige investorer vil begrense sine investeringer i Europa dersom det skapes en presedens ved at Russlands penger gis til Ukraina.
Foreløpig jobber EU med en plan der bare renteoverskuddet fra de 200 milliardene skal gå til Ukraina.
Ukraina fikk imidlertid nylig drahjelp fra Sveits, som sitter på rundt åtte milliarder dollar av de russiske pengene.
Der stemte et knapt flertall i Overhuset forrige uke for at pengene potensielt kan overføres til Ukraina, dersom dette lar seg gjøre juridisk.
Sveits sa i januar ja til Ukrainas forslag om å arrangere en fredskonferanse. Konferansen har foreløpig ikke fått noen dato.
Men ifølge South China Morning Post jobber nå både Kina og Sveits for at også Russlands skal få delta på denne konferansen, noe Ukraina tidligere har sagt nei til.
Denne helgen offentliggjorde en sveitsisk tv-kanal et intervju som ble gjort med pave Frans i februar. Der sa paven at Ukraina bør forhandle med Russland.
«De sterkeste er de som ser situasjonen, tenker på folket og har mot til å heise det hvite flagget og forhandle», sa paven.
Paven sa også at «forhandlinger er aldri å overgi seg» og at «det er mot å ikke føre et land mot et selvmord».
«Når du ser at du er nedkjempet, at ting ikke går bra, er det nødvendig å ha motet til å forhandle. Du skammer deg kanskje, men hvor mange dødsfall vil unngås?» spurte paven.
Både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og utenriksminister Dmytro Kuleba har avvist pavens oppfordring.
«Vårt flagg er gult og blått. Vi vil aldri løfte noe annet flagg», uttalte Kuleba søndag.