Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er ikke nyliberalismen som gjør at sexarbeideres kamp mot statlige overgrep høster støtte. Det er framskrittet.

På riktig side av historien

KronikkLilith Staalesen, Julie Linner Ruud og Marianne Støle-Nilsen (Inkluderende Feminisme) og Astrid Renland (Pion)
Bakerst i toget: Kampen for sexarbeideres rettigheter er verken kulturkrig eller identitetskamp, skriver forfatterne. Bilde fra 8. mars på Youngstorget i 2022. Foto: Heiko Junge / NTB

Enkle verdensbilder er ikke alltid de beste. Det er Kvinnefrontens og sosiolog Line Schous essay «Renvasking av sexkjøpsloven» (Klassekampen, 5. mars 2024), et godt eksempel på. Schou går løs på alle som er imot sexkjøpsloven, og i beste 1970-tallsånd skilles tilsynelatende snørr fra bart, og hederlige, omsorgsfulle og kritiske radikalfeminister fra ondsinnede liberalfeminister. For mens Schou og hennes radikalfeministiske medsøstre er opptatt av at sexarbeid er et fattigdomsproblem og handler om maktstrukturer, skyver «liberalfeminismen prostituerte foran seg i kampen for det frie valg».