I Klassekampen 22. februar skriver forfatter og medlem av Den norske Forfatterforening Erlend O. Nødtvedt: «Jeg har sympati for alle som finner på ting i et tekstbehandlingsprogram og skaffer seg et ISBN-nummer på den ene eller andre måten.» Det er altså Forfatterforbundets medlemmer han omtaler, og jeg er nok en av de han karikerer og tenker på. Jeg personlig lurer på hva DNFs medlemmer gjør. Finner de ikke på ting? Bruker de ikke tekstbehandling? Skriver de med fjærpenn i lukkede rom hvor Det litterære råd følger med og sørger for at litterær kvalitet oppstår til enhver tid?