I de siste dagene har arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ytret seg både i aviser og på tv om det faktum at det har blitt en stor økning av unge uføre i Norge gjennom de siste årene. Mange kommer aldri i jobb. Hun har sagt at hun har vært klar over at noen har slike handikap at de ikke vil kunne komme seg i jobb. Hun har imidlertid særlig vært opptatt av den halvparten av de uføre som er uføre på grunn av psykiske lidelser som depresjon, personlighetsforstyrrelse, utbrenthet og ADHD. Hun har støttet seg til psykologer som har uttalt at for mange av disse ville det å komme i jobb kunne gi dem et bedre liv. For mange kan det være riktig. Hvordan får man så det til?