Nylig hørte jeg om ei fortvilet ungdomsskolejente, og så like etter om en annen, som ville være ærlige og lære ved å skrive selvstendig. Men de opplevde at flertallet i klassen fikk bedre karakterer fordi de benyttet kunstig intelligens. På P2 neste dag uttrykte en lærer sin fortvilelse over at han ikke klarte å avsløre hvem som jukset på denne måten. Den eneste løsningen han så, var å innføre skoleoppgaver skrevet med penn på papir. Noe han kalte å gå 25 år tilbake. Jeg tilhører de forfatterne som skriver mye for hånd. Ikke bare fordi jeg ofte arbeider på en strømløs hytte, men fordi jeg opplever at jeg tenker på en annen måte med en penn i hånden. Dette gjelder særlig i de utforskende og fabulerende fasene. Denne erfaringen understøttes av forskning som viser at håndskrift aktiverer større deler av hjernen enn bruk av tastatur.