På spørsmålet «Er abortnemnda bare negativ?» svarer Cathrine Linn Kristiansen «ja» (Klassekampen 31. januar). Dette til tross for at vi sitter på en rapport om kvinners erfaringer i abortnemnd som beskriver flere gode og viktige møter med de to legene som utgjør nemnda. Dette er leger som, ifølge rapporten, sitter på og deler informasjon om tilgjengelige støtteordninger, fosterdiagnostikk, obduksjon og senabort. I realiteten vil det å forkaste abortnemndene uten å tilby et konkret alternativ i forkant av senaborten være å frata mange kvinner en slik ressurs. Kristiansen skriver at det ifølge loven er andre enn abortnemnda som skal gi kvinnene informasjon, veiledning og oppfølging. Men rapporten viser at nettopp informasjon, veiledning og oppfølging allerede er en mangelvare i dagens system.
Intet tilbakeskritt!
Nylig hørte jeg om ei fortvilet ungdomsskolejente, og så like etter om en annen, som ville være ærlige og lære ved å skrive selvstendig. Men de opplevde at flertallet i klassen fikk bedre karakterer fordi de benyttet kunstig intelligens. På P2 neste dag uttrykte en lærer sin fortvilelse over at han ikke klarte å avsløre hvem som jukset på denne måten. Den eneste løsningen han så, var å innføre skoleoppgaver skrevet med penn på papir. Noe han kalte å gå 25 år tilbake. Jeg tilhører de forfatterne som skriver mye for hånd. Ikke bare fordi jeg ofte arbeider på en strømløs hytte, men fordi jeg opplever at jeg tenker på en annen måte med en penn i hånden. Dette gjelder særlig i de utforskende og fabulerende fasene. Denne erfaringen understøttes av forskning som viser at håndskrift aktiverer større deler av hjernen enn bruk av tastatur.