Enkelte har grunn til å være engstelige for rynker. Når ansiktsuttrykket vi bruker oftest begynner å sette spor, blir det enda tydeligere hvem vi er. Jeg synes egentlig rynker kan være ganske fint. På andre, ikke på meg. Når kosmetikkindustrien grafser i usikkerheten min med sine manikyrerte klør, har det fungert. Alenemammaer i mediebransjen har ikke råd til dyre kremer, men en uggen følelse av at jeg enten må bruke masse penger eller er dømt til å bli en gammel rosin før jeg fyller femti, kommer snikende. Inntil nylig.
