Det er lenge siden oldefar styrtet inn hovedoppgaven sin i sosialpsykologi. Ett eksemplar ble levert på deadline til en sekretær som smilte vennlig: «Hvor er de to andre?» Hvert kommisjonsmedlem skulle ha et eksemplar. Kopimaskiner fantes ikke, men man hadde blåpapir. Instituttet ga ei uke til kopiering – det var rom for skjønn. Det åpnet for seinere oppfølging av arbeidet.