Man kan bli motløs av å jobbe i en bransje der vi fortsatt holder oss med mannsbastioner og der de verken legges merke til eller utfordres. Til tross for at jeg stadig havner i arbeidsmiljøer der andre damer er et sjeldent syn, blir andre svært overrasket hvis jeg påpeker det. For eksempel hender det jeg er i rettssaker. Eller er innom sporten. Eller foto. Nylig, i Besseberg-saken, var alle tre miljøer representert, og dekningen var så mannstung at en av pressebenkene knakk. Den brakte i hop under en pause så bolter og skruer skvatt. Pressebenken var den eneste som reagerte, og saken går videre. Nå burde jeg ikke tilskrive pressebenken meninger den kanskje ikke har. Det kan også ha handlet om den veldig begrensede hudfargepaletten. Men jeg velger å anta at pressebenken knakk i protest på kvinners vegne.
