Jeg husker godt bilselgeren med kontor på Lillehammer som kom kjørende mer enn 20 mil oppover Gudbrandsdalen med håp om å overtale Fatter til å kjøpe ny bil. Noen med mindre interesse for nettopp bil fantes knapt nok i hele det langstrakte dalføret. Men den gangen som i dag var vi avhengig av bilen, og hjemme var det bruks- og arbeidsbiler med grushauger i gulvet – ja noen ganger også i setene. Det store bagasjerommet var alltid stappende fullt av redskap og verktøy som skranglet og slo på humpete veger.